man skylder på maten
Man skylder på maten, kaffen og stresset — men forskerne peker på noe helt annet: beltet
Opptil hver femte nordmann har halsbrann hver uke. De fleste leter etter årsaken i maten — kaffen, det fete, det krydrede. Men omtalt forskning fra University of Glasgow peker på en faktor nesten ingen regner med: det som sitter stramt rundt midjen.
Refleksen mange kjenner igjen: å løsne på beltet rett etter maten.
Det begynner som regel likt. Et skikkelig måltid, en stund i sofaen — og så den brennende følelsen bak brystbeinet. Dagen etter skylder man på maten. Man kutter ned på kaffen, hopper over det stekte, prøver mindre porsjoner.
Men for mange kommer plagene tilbake likevel. Og ifølge en gruppe forskere ved University of Glasgow kan en del av forklaringen sitte et helt annet sted enn på tallerkenen: tvers over magen.
Les mer Slik holdes buksa oppe — uten noe bånd over magen ➜Magesekken er en pose. Beltet er et bånd spent tvers over den.
Mekanikken er enklere enn man skulle tro. Magesekken er i praksis en pose. I den øvre enden sitter en ventil som holder tett så lenge trykket nedenfor er lavere enn trykket ovenfor.
Et belte spent rundt midjen legger trykk over magen. Når man så setter seg — særlig etter et måltid, når magesekken er full — bøyes buken sammen, og trykket må ta veien et sted. Det går oppover.
De tre faktorene som øker trykket mest — måltid, sitting og trykk rundt midjen — inntreffer dessuten samtidig, hver dag, for de fleste. Etter lunsjen. I bilen. Ved skrivebordet. I sofaen om kvelden.
Ytre trykk rundt midjen øker trykket i bukhulen — og kraften søker seg oppover.
Studien som endret bildet: målbar refluks hos helt friske personer
I 2014 publiserte forskere ved University of Glasgow en randomisert kontrollert studie i det anerkjente tidsskriftet Gut. Opplegget var uvanlig: man testet ikke reflukspasienter — men helt symptomfrie, friske frivillige. Og man testet noe så hverdagslig som et vanlig midjebelte.
I studien ble noe så hverdagslig som et vanlig midjebelte testet.
Deltakerne ble undersøkt fastende og etter måltid, med og uten belte, med avansert måleutstyr ved overgangen mellom spiserør og magesekk.
Resultatet: midjebeltet ga målbar syrerefluks — hos personer som ikke kjente noe som helst. Beltet flyttet dessuten overgangen mellom spiserør og magesekk oppover, noe forskerne beskriver som et partielt mellomgulvsbrokk, skapt av beltet.
"Midjebelte og sentral fedme forårsaker partielt mellomgulvsbrokk og kort-segments syrerefluks hos symptomfrie frivillige."
— Konklusjon i studien, publisert i Gut, 2014 (Lee m.fl., University of Glasgow)
Skjermbilde: studien i den medisinske databasen PubMed. Publisert i tidsskriftet Gut, 2014.
Den mest bemerkelsesverdige konklusjonen er kanskje denne: man trenger ikke ha symptomer for at beltet skal påvirke. Effekten var der, målbar, også hos dem som aldri hadde kjent halsbrann.
Les mer Ingen spenne, ingen metall — se hvordan Hakon 2.0 sitter ➜Oppfølgingen: syren lå igjen over tre ganger så lenge
Tre år senere, i 2017, publiserte samme forskergruppe en oppfølgende studie i Gastroenterology — et av verdens mest siterte tidsskrifter innen mage- og tarmforskning. Denne gangen målte man i detalj hva som skjer når trykk legges over magen.
- Trykket i magesekken etter måltid, med trykk over magen +9 mmHg
- Sur refluks i nedre spiserør ved beltekompresjon ca. 8 ganger høyere
- Tid for spiserøret å klarere syren — uten trykk 23 sekunder
- Tid for spiserøret å klarere syren — med trykk 81 sekunder
Kilde: Mitchell m.fl., Gastroenterology 2017, University of Glasgow. Kompresjonen i studien ble oppnådd med et hardt påført belte med konstant trykk.
Med trykk over magen lå syren altså igjen i spiserøret over tre ganger så lenge — 81 sekunder mot 23. Det er ikke bare mer refluks. Det er lengre tid som slimhinnen utsettes.
Skjermbilde: oppfølgingsstudien i PubMed. Publisert i Gastroenterology, 2017.
Helsevesenet sier det samme — svart på hvitt
Dette er heller ingen nyhet for helsevesenet. Tvert imot er det ett av de første rådene som gis ved halsbrann — det står i pasientinformasjonen hos noen av verdens mest anerkjente klinikker.
Cleveland Clinic, en av USAs høyest rangerte sykehusorganisasjoner, lister tiltaket rett ut i sin pasientinformasjon om halsbrann:
"Løsne på linningen."
— Cleveland Clinic, pasientinformasjon om halsbrann (oversatt fra engelsk)
Skjermbilde: Cleveland Clinics pasientinformasjon om halsbrann.
Michigan Medicine — universitetssykehuset ved University of Michigan — er enda tydeligere i sin pasientinformasjon, under overskriften "Unngå trange klær":
"Trange belter, trange bukser eller korsetter kan øke trykket på magesekken."
— Michigan Medicine, pasientinformasjon om GERD (oversatt fra engelsk)
Skjermbilde: Michigan Medicines pasientinformasjon, avsnittet om trange klær.
Rådet ingen kan følge
Her oppstår det imidlertid et praktisk problem, og det er antakelig derfor rådet så sjelden følges.
Helsevesenet sier: løsne på beltet. Men buksa skal jo sitte oppe.
Den som løsner på beltet etter maten sitter med bukser som glir. Den som strammer det igjen legger trykket tilbake over magen. Et vanlig belte har dessuten faste hull — man hopper mellom for stramt og for løst, og hullet som kjennes riktig stående blir feil så snart man setter seg.
Dilemmaet i praksis: løsner man på beltet glir buksa — strammer man kommer trykket tilbake.
Det er nettopp det dilemmaet et svensk selskap har tatt tak i.
Den svenske konstruksjonen som flytter alt bort fra magen
Hakon 2.0 festes mellom to beltestropper på hoftens side — ingenting ligger over magen.
Hakon 2.0, fra svenske Hakon, er ikke et belte i vanlig forstand. Det er et kort elastisk bånd som festes horisontalt mellom to tilstøtende beltestropper på hoftens side. Det ligger flatt mot linningen, går aldri rundt midjen — og ligger aldri over magen.
Ingen spenne. Ingen metall. Ingenting som trykker mot magen. Buksa holdes oppe fra siden, der hoften bærer mest, og det elastiske båndet gir etter når man setter seg i stedet for å låse.
Selskapet er samtidig tydelig på hva produktet er: en annen konstruksjon for å holde buksa oppe — ikke et medisinsk produkt. Konklusjonen om hva fraværet av trykk over magen betyr, får hver enkelt trekke selv, med forskningen ovenfor i hånd.
Plassering: mellom to beltestropper på hoftens side — aldri rundt midjen, aldri over magen.
Materiale: helt i tekstil. Ingen krok, ingen spenne, ingen metall.
Justering: elastisk bånd som gir etter når du sitter og holder imot når du står — ingen faste hull.
Vanligste spørsmålet: "Holder den virkelig buksa oppe?" Ja — båndet fester der buksa bærer mest og trekker tilbake når du står stille. Buksa sitter på plass.
Buksa holdes oppe fra hoftens side — ingenting ligger igjen over magen når man setter seg.
For den som hver kveld løsner på beltet etter maten er forskningens budskap uansett tydelig: refleksen er ingen tilfeldighet. Trykket over magen er reelt, det er målt — og det går an å bygge bort.
Les mer Hakon 2.0 — sitter på hoften, ingenting over magen ➜Kilder
- Lee YY m.fl. "Waist belt and central obesity cause partial hiatus hernia and short-segment acid reflux in asymptomatic volunteers." Gut 2014;63(7):1053–1060. PMID 24064007.
- Mitchell DR m.fl. "Abdominal Compression by Waist Belt Aggravates Gastroesophageal Reflux, Primarily by Impairing Esophageal Clearance." Gastroenterology 2017;152(8):1881–1888. PMID 28267445.
- Lee YY, McColl KEL. "Disruption of the gastroesophageal junction by central obesity and waist belt: role of raised intra-abdominal pressure." Diseases of the Esophagus 2015;28(4):318–325. PMID 24575877.
- Cleveland Clinic. "Heartburn: What It Feels Like, Causes & Treatment." my.clevelandclinic.org.
- Michigan Medicine. "Gastroesophageal Reflux Disease (GERD)." Pasientinformasjon, University of Michigan.
- Universitetet i Lund. Doktoravhandling om gastroøsofageal reflukssykdom.
- "An Increasing Incidence of Upper Gastrointestinal Disorders Over 23 Years: A Prospective Population-Based Study in Sweden." American Journal of Gastroenterology 2021. PMID 33027078.
Dette er reklame fra officialhakon.com